Om Budeiekalenderen 2012

Det hele startet med prosjektet Budeiekalenderen™ 2008 hvor fotograf og journalist Ingrid Eide dokumenterte den tradisjonsrike seterkulturen i Norge. Prosjektet ble videreført med Budeiekalenderen™ 2010 og 2011. Med Budeiekalenderen™ 2012 har kalenderen blitt interregional!

Budeiekalenderen 2012 er en grenseoverskridende dokumentasjon i ord og bilder av seterliv og seterbrukere i Dalarna og Fjellregionen i Hedmark. Den er produsert på initiativ fra fotograf og journalist Ingrid Eide, basert på materialet hun har samlet gjennom intervjuer og fotografering på til sammen 24 setre på begge sider av grensen. For å kunne realisere den grenseoverskridende kalenderen har Interreg-prosjektet Scandinavian Heartland bidratt med økonomisk støtte til reiser og datainnsamling. Produksjonen av kalenderen er delvis annonsefinansiert og 30 prosent av annonseinntektene avsettes til et fond som disponeres til seminarer og kursvirksomhet av foreninger tilknyttet seterliv på begge sider av grensen.
   Målet er at denne interregionale kalenderen skal bidra til å løfte fram eksisterende seterdrift i områdene. Prosjektet skal også bidra til å styrke båndene mellom seterbrukere gjennom erfaringsutveksling og ved å skape varige grenseregionale nettverk mellom ulike aktører innen seterliv i Dalarna og Fjellregionen.
Ingrid Eide har på eget initiativ produsert en Budeiekalender fra de mest setertette områdene i Norge siden 2008, som har fått nasjonal oppmerksomhet. Hun ønsket å finne svar på hvem den norske budeie er i dag og i hvilken form vil “hun” overleve? Det samme spørsmålet reises gjennom dette prosjektet på svensk side. En kalender er en god måte å synligjøre seterlivet på. Synliggjøring er viktig for at seterlivet skal kunne overleve. Det er også viktig i forhold til satsingen på seterturisme som mange satser på som tilleggsnæring.
   Svenske seterbrukere tror at seterlivet i Norge knapt eksisterer.  På norsk side vet vi også lite om svenske seterliv. Det finnes mye felles historie som berører seterlivet i dette grenseregionale området. Samtidig har utviklingen vært ulik. Sjøl om norsk distriktslandbruk er i sterk endring har vi likevel kommuner på denne siden i av grensa hvor landbruket fortsatt er den viktigste næringa.
   I dag ser vi imidlertid at utfordringene for seterlivet er mye de samme. Ytre påvirkninger er landbrukspolitiske spørsmål, rovdyrpolitikk, krav om effektivisering og rasjonalisering. Stram økonomi innen landbruket og mangel på rekruttering til landbruket er andre faktorer. Kan de nye trendene med opplevelsesøkonomi, kortreist mat, ren mat og økologisk landbruk gi budeia og seterbrukeren en ny renessanse?
I Norge finnes cirka 1100 enkeltsetre og 200 fellessetre. I Sverige cirka 300. Hedmark er det nest største seterfylket med totalt 230 setre i drift. Dalarna er Sveriges nest største seterfylke med cirka 120 setre i drift.
   Av disse er til sammen 12 (6 norske og 6 svenske) presentert i denne kalenderen. Her er setre, områder og personer som alle har en historie. Historiene til de som har holdt på ei stund, som har erfaringene og seterlivet bak seg og kan øse av sine erfaringer, og de unge som har mulighetene foran seg.  Historier som bør fortelles! Bak i kalenderen finnes en noe mer utdypende tekst til hver enkelt seter. Her kan det variere om det er seterbrukerens historie eller setras historie som er mest vektlagt.  Denne teksten gjenspeiler også forskjellene i måten å utøve seterbruket på i disse områdene.  
Noen generelle konklusjoner etter en rundreise på setre i Fjellregionen i Hedmark og Vestre Dalarna:


Ulikheter

• Større enheter på norsk side, flere mjølkekyr og mere mjølk. Her er det ingen som lenger håndmjølker i motsetning til på svensk side hvor dette er helt vanlig.
• Foredling av mjølk skjer i langt mindre grad på norsk side. Her har Tine henteplikt, og mjølka hentes av tankbil tre ganger i uka. En slik henteplikt har ikke Milko i Sverige. Her lages produkter for salg rett fra setra i mye større grad enn på norsk side.
• Svensk seterdrift er mer basert på idealisme og bevisstheten på å ivareta gamle tradisjoner.
• På norsk side hører setra til gården og har gjort det i generasjoner. På svensk side er det mye mer vanlig med å leie setra og ofte ligger denne langt fra gården (jamfør Valdalsbygget). Dette kalles i Norge fjernsetring og har tidligere vært vanlig i enkelte deler av landet, men ikke i Fjellregionen.
• De svenske brukerne er sjøl budeier. På norsk side er det vanlig å leie budeier deler av sommeren. Populær sommerjobb for både norsk og utenlandske studenter, svært ofte østeuropeisk ungdom.
• Vanlig med småskala kombinasjonsbruk med både ku og geit på svensk side. På norsk side rene ku eller geitebesetninger.
• På svensk side besetninger bestående av rørosku (fjellku som den kalles på svensk side). 10- 12 dyr maksimalt. På norsk side besetninger med NRF (norsk rødt fe), 17-30 mjølkekyr.
• I Norge ligger samtlige setre inntil kjørbar vei, for å gi adkomst for tankbil tre ganger i uka. På svensk side må man ta seg fram til enkelte av setrene til fots.

Likheter

• Opplevelsesturisme tilknyttet seterlivet er mer og mer vanlig som attåtnæring
• Utfordringer i forhold til rovdyrproblematikk
• Flersetringssystem har vært vanlig i begge land i et historisk perspektiv. På svensk side omtalt som “långfäbod” og “hemfäbod”. På norsk side benevnt som vårseter, sommerseter og høstseter. Vår- og høstseter var ofte samme seter.
• Dyra går på utmarksbeite, samtidig som det i Norge er mer vanlig å gjerde inn deler av utmarka i nærheten av setra.
• Lokkens bruk og utbredelse.  Folkemusikk i ord og tone inspirert av seterlivet
• Mange felles mattradisjoner, spesielt mjølkemat. Fisk og rømmegrøt er en tradisjonell sammensetning og helgemat i Nord-Østerdal. Tradisjonen er mer utbredt på svensk side enn lenger sør i Østerdalen. Produkter som lages er smør, oster av flere slag, gjerne svært lokale varianter, messmør (prim), dravle og tjukkmjølk. Skjørost og rømme med tilhørende spekemat er det imidlertid ingen tradisjon for på svensk side. Dravle er det nærmeste produktet vi kommer til skjørost.

Scandinavian Heartland er et grenseregionalt samarbeid innen Interreg Sverige-Norge 2007-2013. Samarbeidet omfatter Dalarna i Sverige og Fjellregionen i Norge. Prosjektet har som mål å bidra til økonomisk vekst og attraktive bomiljø i distriktene med fokus på å øke antall fastboende og besøkende.

Mer informasjon på www.scandheart.org

Ingrid Eide
Fotograf og journalist
ingrid@eide.no

Utgiver: INGRAFO, 2540 Tolga
Idé og foto: © Fotograf Ingrid Eide                               Grafisk utforming: © INGRAFO
© 2013 INGRAFO. Alle rettigheter. Kopiering og bruk av materiale fra denne siden er ikke tillatt uten samtykke.
Oppdatert 30.05.2022

Bli tilhengerav INGRAFO
på Facebook

Budeiekalenderen™